Det eneste som binder Hendrix til Dylan eller England er antagelig Jackie Miller.

Hey Joe.

Men Jackie kjente Dylan som skrev en sang til henne, To Ramona.
Og Hendrix forståelse for et jødisk ståsted henger dermed sammen med en tilknytning til Jackie.
Han gjør som dama sier.
All Along The Watchtower er Jackie.

Hun er veldig høy.
Og Dylan har tatt over hennes rolle med dette, eller påstår indirekte at Hendrix må høre på "oss".

Hendrix kobling til Stones og konkret Keith Richards henger antagelig sammen med Jackie.

Down for you is up (Lou Reed sitat)

Nemlig.
Det er mulig for en afrikaner i Usa å benytte Davidstjernen som forståelse og se ned mot Mexicos pyramider som om han eller hun så opp mot Egypt fra et hottentotts ståsted.

Vet du hva som virkelig slo meg ut?

Nei?

The Femdom Experience med Elsie Sutton.
Tanken på at min mor kan ha vært i seng med en neger hvis du skjønner hva jeg mener?

Hvis jeg er Sid, så ja, jeg skjønner.

Men dette kan bety noe i forhold til Usa.
Vi kan forestille oss en annen klan blandt de svarte, på annen måte enn en Yoko-Muslimsk diggende gjeng.

En jødiskdiggende gjeng, med en vag forbindelse med Mexico?

Tja?
Men i det minste tyder noe på at Jackie og Hendrix har hatt en forbindelse.
Det er bare ikke så lett å skjønne dette.
.
.
.
På annen måte enn at Mexico som forståelse er den eneste mulige horisonten for en sort i Usa til å skjønne sitt eget ståsted.
I forhold til Egypt og Afrika.

Vold.

Vold er en ga....
Vold er en gard?
En gas?
En ganske bra ting?
En Gabriels metode?
En gammel mann?
En gangemetode.

En slektning av Dem gir denne beskrivelsen i en diktantologi:

"Han hadde samme poetiske holdning til et dekket bord som til en rose, en tempehøyde eller en salme av David. Og han var ingen mindre kunstner på kjøkkenet enn ved skrivebordet. Engang så jeg ham tilberede en fasan; det var som å se Donatello i sitt verksted. Og hans fasan svever inni meg ennå, gyldenstekt og full av svisker."

Si meg, det var ikke en Gris?

Hehe.

De skrev boka Hertug Hans Jens Bjøneboe.

Den ble refusert da De forsøkte å gi den ut etter krigen.
Hva var Deres reaksjon da den endelig kom ut og møtte en skremt verden?

Stillheten.
Jeg hadde tross alt skrevet den i et nøytalt land.
Og som Uten En Tråd har den ingenting i Norge å gjøre.
Men da den allikevel ble gitt ut, jeg fant tiden moden kan du tenke ræ, var det ingen Haier som ventet på meg ved Tostrupkjelleren.

Ja, det må ha kostet en del viljestyrke å gi ut den pampletten mot alt norsk, si meg, angrer du på at du ga den ut?

Nei.