fredag 7. august 2009

Husker du da Bowie ble truffet i øyet av en kjærlighet?

For meg har den hendelsen blitt viktig ettersom jeg kom i et visst håndgemeng mot fyren.
Ta det ikke personlig David, du er kun et symptom og et forsøk på bearbeidelse.

Men en stund senere dukket Yoko opp på festival. Og sammen med gruppa Fall ble det et gledelig gjenhør.

Jeg bet meg merke i de to setningene "I didn't mean to do it" og "I want you to remember me".

Etterpå har jeg forestilt meg Yoko som en beskyttende mor som ville redde Bowie fra videre kjærlighetskasting.
Men kanskje det ikke var tilfelle.
Hvis min tolkning av historien er rett står Bowie uten mulighet til eget moralsk ansvar.
Både overfor jødene og japanerne, men også overfor sitt land og alle som dyrker ham som en ondskapsgud.

Yoko kan imidlertid uten problemer gjøre dette.
Hun kan og må ikke glemmes.

Ikke bare er det mulig å se positive trekk ved henne også (jeg ser noen fler positive ved henne enn ved Bowie, andre vil tolke det anderledes).
Men jeg tror Yoko (som Bowie) vil dømnes for det de er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar