How does it feel to be slayed in flames?

Gruppa Slade gjorde dette til en åpning på sitt soundtrack til filmen Flame (1975).

At gruppa hadde et likegyldig forhold til sin oppdagelse av at de var blitt kjent i glamprioden pga sin navnelikhet med Bowie som morder på 60-tallet er ikke merkelig.
Hvordan overlever du som gruppe i slike tilfeller? Hvis du vil spille på et tøft image?
Tvert i mot er albumet Flame nettopp et tegn på vågemot.
Og det er mulig å anta at de pensler innom Bowie som moden for både flammene og kniven (samtidig som det ligger en fascinasjon for morderen opplagt nok, og som vi vet er det også mulig å beundre leiemorderen, noe Bowie kan sies å være, hans styrke er lik konsentrasjonleirsvokteren).
Sang nr 2 henviser ironisk til det:

Them Kinda Monkeys Can't Swing.

Hvis vi ser gruppa Crass som et videre speilbilde av Bowies situasjon (jeg antar at den i en periode har vært så prekær at han har bedt til Gud) er deres How Does It Feel? (som en anklage til Thatchers Falklandskrig) en pekepinn på den virkelige situasjonen.

1: Anklager mot kvinner som mulige mordere.
2: Bowie vet idag hva det vil si å drepe 1000-vis av mennesker (noe som sannsynliggjør Crass som et reelt speilbilde av ham).

Slade vet det (så vidt jeg vet) ikke.