Jeg er nødt til å oppsummere ettersom jeg står i fare for å dømme A.M. Nielsen

Og jeg er ikke overbevist om at han er den skyldige.

Han gikk til innkjøp av møblene i 1926.
Kanskje etter et nytt forhold til Lise.
Muligens i en jødisk møbelforretning.
Men det må isåfall sees i forhold til det som hadde skjedd fram til den tiden.
Dvs den første verdenskrigen.
Ting hadde kollapset, og A.M kan ha ombestemt seg.
Han brukte isåfall Lise og Astris skjebne som en backup, en måte til å holde ting flytende.

Når det gjelder det å skrive (generelt, i ekstremt omfang fra min side, og uten hensyn til om det blir lest av andre) kan det sees som et resultat av Manglende Privatliv.
Og det peker direkte mot et bevisst angrep mot noe i historien.
Et bastant argument for å kunne ha et eget liv.
Som igjen finner sine tydelige angrepspunkt med Lise.
Hun må ha kalt min mor for Martha fordi hun Kikket. Lise er Kikk-Erta.
I 1925 var hun kommet til innsikt i seg selv som ansvarlig ved de to viktige hendelsene.
Hun hadde kikket i sin fars pairer, Lutbrevet, og det fikk følger.
I 1923 kikket hun i Astris dagbok, noe som kan ha ført til et angrep mot hennes datter etter at hun kom tilbake fra sykehuset.
Min mor fikk dermed sitt navn som følge av en syndserkjennelse.

Rudolf Nielsen beskriver en dansk navnebror av ham, Ejner Nielsen, i diktet Det Store Medium.
Astris opprettholdelse kan være en følge av tro på etterlivet og okkultisme.
Jeg regner det som sannsynlig at A.M var medvirkende til plasseringen av Astris hår i den sorte boksen.
Spørsmålet er da om det i seg selv gjør ham skyldig i noe, annet enn anklager om ikke-religiøsitet og Galskap.
Diktet har innledningen "For tilfældet Ejner Nielsen vil der bli offentliggjort nøiaktige protokoller...Intet vil bli stukket under stolen. Dr Schraffenberg i Dagbladet."
Det virker som om Rudolf delvis ønsket at det var noe Ejner hadde å fare med.
Einar Li tok over garden etter Mathias og Karen forresten.