Tigging.

Jeg har så vidt nevnt Strindbergs brev hvor han beklager seg over sin vanskelige livssituasjon, mens han satt ved et overfylt matbord. Det er spesielt og kan tyde på at han bevisst befant seg i Norge og Sverige samtidig. Men med Greven av Oslo skrevet av Olaf Bull fører det til en avsløring av falskhet i Widenveys Bull tale hvor han poengterer Olafs uskyldighet. Men mer enn det fører det til en mulighet for at han skrev svært mye, og tjente ekstremt mye penger, han kan ved å være med på et plott faktisk tenkes å ikke ha skrevet noe i det hele tatt. De avslørende brevene gitt ut i 2 tykke bind i Danmark viser at Olaf kunne skrive, men at tiggingen delvis var patetisk og påtatt, man tror ikke helt på Olaf Bull slik man heller ikke tror på Strindberg. Det fører til en konklusjon. Men jeg har ikke så ofte opplevd det, tigging fra mennesker som har mer enn nok. Arnfinn Nilsen. Hans tigging var umulig å si nei til, i min barndom. Ikke fordi jeg syntes synd på ham, men fordi han var verdens beste gitarist, med litt nerver osv, og at han hadde en ekstrem karisma, som med Rammstein styrt fra Usa gir en oppvåkning om at det kan ha vært Arnfinns rolle. Han kunne tigge fordi han ble bedt om å tigge, det var hans eneste funksjon. Hvorfor gir man en person fra Bjørgeser en slik rolle? Hvorfor ble søsteren hans koblet til meg? Hvorfor ble hans gamle hjem påklistret en sol for å minnes hans storhet. Fordi navnet Nielsen betyr noe. A. M. er linken til en forståelse for at Strindberg var forbildet for Bulls tigging. Arnfinn Nilsen var i min sosionoms kjeller med betydningen at han ønsket å låne min mors seksualitet, og da spesielt i form av misbruk av småbarn og dyr.