Dance to the beat of the living dead

Eller synger Iggy "Dance to the feet of the living dead"?

Jeg tipser det andre forslaget.
Dels fordi Iggy var trommeslager tidlig på 60-tallet.
Dels fordi Raw Power er åpningslåta på Metallic KO.
Og dels fordi jødene må ha følt seg som levende døde etter den andre verdenskrigen (men antagelig lenge før det i og med kristendommens undergang).
Og dels fordi Vampira, Nico, Dietrich blir benyttet bevisst.

Metallic KO er Stooges sett i etterhand, og antagelig av medlemmer av bandet.
Og det vises ved at de 3 sangene på side 1 fra 1973 (som en forberedelse til sangene fra 1974 på den andre siden) fungerer.
Forsøket på å sette sammen begge konsertene i sin helhet på dobbel cd senere fungerte ikke ettersom projektet ble meningsløst.

Men undergangsstemningen og benyttelsen av nazister, kvinnelig mislykket selvstendighet, etterlignelse av Jesus' korsfestelse (som er Iggy i et nøtteskall i Stooges), etc etc kan umulig ha noen mening annet enn som en vei mot undergangen.

Det spennende er derfor at løsningsforslag og virkelige løsninger allikevel blir funnet. I fallet.
Det er Iggy i et nøtteskall i motsetning til alle de andre. Stort sett, og uansett bare glimtvis og som negativ benyttelse.

Mine? O my!

Yes!

Yes!

Yes!




Krmt.
Da.

Bla bla bla

And another interesting thing with photographing is that you only need the blitz in the rain.
Say you got a nice figure.
I really like your face.
Bla bla bla.


Aha?
Nice.
Hm.

.
.
.

What a moron.
What was his name again?
Weegee?
He could dream about it...

Ye walk into the room with a knife in yer hand

Ye see somebody naked, and ye say:
Who was that man?

Ye try so hard but ye just don't understand.
What ye gonna say when ye get home?

Ra visit Ed?

.
.
.

Go kill yourself David.
Du vil få repekt fra Hitler, Judas og Jesus.
Du vil bli husket av Dylan.
Du vil bli elsket av Yoko.

How does it feel to be slayed in flames?

Gruppa Slade gjorde dette til en åpning på sitt soundtrack til filmen Flame (1975).

At gruppa hadde et likegyldig forhold til sin oppdagelse av at de var blitt kjent i glamprioden pga sin navnelikhet med Bowie som morder på 60-tallet er ikke merkelig.
Hvordan overlever du som gruppe i slike tilfeller? Hvis du vil spille på et tøft image?
Tvert i mot er albumet Flame nettopp et tegn på vågemot.
Og det er mulig å anta at de pensler innom Bowie som moden for både flammene og kniven (samtidig som det ligger en fascinasjon for morderen opplagt nok, og som vi vet er det også mulig å beundre leiemorderen, noe Bowie kan sies å være, hans styrke er lik konsentrasjonleirsvokteren).
Sang nr 2 henviser ironisk til det:

Them Kinda Monkeys Can't Swing.

Hvis vi ser gruppa Crass som et videre speilbilde av Bowies situasjon (jeg antar at den i en periode har vært så prekær at han har bedt til Gud) er deres How Does It Feel? (som en anklage til Thatchers Falklandskrig) en pekepinn på den virkelige situasjonen.

1: Anklager mot kvinner som mulige mordere.
2: Bowie vet idag hva det vil si å drepe 1000-vis av mennesker (noe som sannsynliggjør Crass som et reelt speilbilde av ham).

Slade vet det (så vidt jeg vet) ikke.

Another pil?

No thanks.

So what gave you the idea?

I knew this in 1985.

Really?

So why didn't you tell?

It was a little too obvious wasn't it?

Well...

And a girl told me.

Oh.