Jeg skjønte det først i går da jeg tok fram de to skulpurene hun hadde gjemt bort blandt alle ENGLENE, KRÅKEBOLLENE, osv.
I stua, direkte overfor Ribba, finner du en sort liten negerjente som forskremt gjemmer seg.
Like ved siden av, ca 2 meter unna, ser en skremmende kvinne på henne.
Men ettersom den skulpturen er plasser på veggen skjønner du først at hun ligger på havets bunn, blandt muslinger, eller kikker opp fra havoverflaten når du plasserer de to skulpturene ved siden av hverandre.
Moren min har mentalt kommet fram til den sannheten, via fornektelsen av faren min, av meg, en eldgammel fornektelse av bekjentskapet med Ruth, fars søster, og ganske opplagt vedkjennelsen av Astris Dagbok.
Det er opplagt at den andre siden av rommet med Ribba handler om manipulasjoner og idiotiske ting.
Ribbeveggen handler ikke om misbruk.
Den handler om å se seg selv som en liten afrikansk jente.
Eller en fornem gammel dame.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar