Nei, dere la griskokk-klokka etter bestefar som han mista i gryta der

Den som tante Annik ga meg nesten usynlig sammen med de andre gjenstandene.

Kanskje hun mente jeg er en gris, og at kun griser kan gå gjennom historien med Anne, Mathias, Lars og Peder Olsen Isum.

Jeg er ikke enig.
Tvert i mot.
Den handler om å prøve å forstå, ikke å gjemme de værste sakene i kjelleren og stolt gjemme de største gjenstandene (Mathias' Militærtromme) på loftet.

Om jeg føler noen slektskap med Annik sønn og Odds første kones sønn?
Nei.
Ikke overhode.
Men jeg er stolt av dem.

Og skulle gjerne møtt dem.

Spesielt de som blir gjemt unna over lang tid som slektninger på min fars side.
Det er FOR FAEN IKKE BARNAS SKYLD.

(Takk pappa for den oppklaringen)