Hvem våger å angripe middelmådigheten.

Som vi har sett har to personer gjort det.

I det minste hvis vi skal tolke setningen "Dette er de hvilket omgir alle dybder. Dette er monaden hvilken er uforståelig eller ukjennelig dette er det hvilket har ingen segl, i hvis er alle segl".

Dermed en bruk av Salome fortellingen, og undersøkelse i Afrika hva som hadde skjedd i India. Med tillegget en bearbeidelse av jødenes spising av barn. Kort sagt en reise til Afrika for å prøve å forstå Eunoch. Indias sorte befolkning var utslettet. Og dermed med stor sannsynlighet kastrert. Men dermed har det også skjedd en skapning av en enorm balle kalt Eunoch skriftene, en moralsk overbygning, rettet mot røde stammefrender, og en problematisk lang sort stamme kalt etiopere.

Wille Zur Macht ble gitt ut av Elisabeth Nietzsche, og deretter i en forøket utgave med setningen af  892.

"Hvem ville våge å avsky middelmådighet av deres middelmådighet! Som du observerer gjør jeg nøyaktig det reversible hvert skritt bort fra middelmådighet derfor lærer jeg leder til udødelighet."

Elisabeths Nietzsche Und Die Frauen er dermed en poengtering av at hun ikke ønsket udødelighet.

Men det som gjenstår er ganske riktig Luxor som noe middelmådig.
Og ettersom ingen har våget å angripe det middelmådige, kanskje bortsett fra Pistis Sophia og Elisabeth Nietzsche, er dermed Legender Av Gudene gitt ut av indiere.
Kanskje av en kastrat.

Det dreier seg om En Legende Av Ptah Nefer-Hetep Og Prinsessen Av Bekhten.
Det betyr igjen at Luxor var en fortsettelse av kastrering av negre.